Mainichi Byakudan527: SANDALWOOD
Den guddommelige duft.
Duften af sandeltræ (sanskrit: candanam) siges i østen at bringe en i tættere kontakt med det guddommelige. I Budhismen anvendes duften traditionelt til at bevare opmærksomhed i meditation og højne den spirituelle energi. Den essentielle olie er meget dyr i sin rene form, og den indgår bl.a. i ayurvedisk medicin til behandling af angst og nervøsitet. Sandalwood er en af de populæreste råvarer i japansk røgelse og anvendes til bl.a. japanske te-ceremonier, zen-meditation og til at fjerne dårlige energier i et rum.
Den sublime røgelses-oplevelse
Nu er det, at ord kommer til kort i beskrivelsen af den japanske røgelse. Som vi kender det fra andre produkter, hvor sjældne, naturlige råvarers ypperlige kvalitet og en håndværksmæssig ekstraordinær dygtighed kan gå op i en højere enhed, så fås de japanske røgelser også i helt, helt eksklusive kvaliteter. De kan få lykken til at bredde sig helt ud i alle dele af kroppen på en sand røgelses-kender, og bare duften, når man åbner æsken, kan sende bølger af fryd ud i alle sanseporer.
 siges i østen at bringe en i tættere kontakt med det guddommelige. I Budhismen anvendes duften traditionelt til at bevare opmærksomhed i meditation og højne den spirituelle energi. Den essentielle olie er meget dyr i sin rene form, og den indgår bl.a. i ayurvedisk medicin til behandling af angst og nervøsitet. Sandalwood er en af de populæreste råvarer i japansk røgelse og anvendes til bl.a. japa... "Pin It")
Joshua Takai, bedre kjent som Koju, en dyktig håndverkskunstner og den viktigste leverandøren av sjeldne og utsøkte aromaer til keiseren av Japan og hans domstol. Mange av disse tiltalende og varig høykvalitets røkelse dufter, som selskapet fortsetter å produsere i dag, er basert på de opprinnelige formler skapt av Koju og senere av Yujiro Kito, som hva hyllet som geni av duft under Meiji restaurering perioden i det 19. århundre - rundt tiden åpnet Japan dørene til verden og begynte å modernisere seg selv.Brakt til Japan i det åttende århundre av buddhistiske munker, som brukte de mystiske aromaer i deres religiøse seremonier, "Koh," som røkelse kalles på japansk, gått inn i riket av aristokratiet århundrer senere som en kilde til underholdning og opplysning som de "lytt til duften" i deres parlor spill. Det var ikke før det 14. århundre i Muromachi Era gjorde røkelse nådde høyden av sin popularitet med de øvre og midtre klasser av japanske samfunnet, som brukte det som et tegn på skillet og raffinement og Å fjerne ubehagelig lukt.
Kommentarer