Herb & Earth Sjasmin Røkelsepinne
Herb & Earth er den eneste røkelseserien fra Nippon Kodo som inneholder en fin, tynn bambuspinne i røkelsens sentrum, og de har klart det utrolige; å fremstille en røkelse som avgir svært lite røyk, nesten bare duft.
Innhold: 20 pinner
Lengde pinne: 19cm
Herb & Earth Jasmine Incense Stick
Herb & Earth is the only incense series from Nippon Kodo that contains a nice, thin bamboo stick in the center of the incense, and they have managed the incredible; to produce an incense that emits very little smoke, almost only fragrance.
Contents: 20 sticks
Stick length: 19cm
Sjasmin
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sjasmin
Jasminum polyanthum
Vitenskapelig(e)
navn: Jasminum L., 1753
Norsk(e) navn: sjasmin
Hører til: oljetrefamilien, Lamiales, Asteridae
Antall arter: ca. 200
Habitat:terrestrisk
Utbredelse: tropiske og tempererte områder i den gamle verden
Arter:
Jasminum dichotomum
Jasminum fruticans
Jasminum grandiflorum
Jasminum nudiflorum
Jasminum odoratissimum
Jasminum officinale
Jasminum parkeri
Jasminum polyanthum
Jasminum sambac
Sjasmin (Jasminum) er en slekt i oljetrefamilien med rundt 200 arter. Navnet på slekten kommer via fransk jasmin og arabisk yas(a)min fra persisk yasmin.
De er opprette eller klatrende busker eller trær, og kan være løvfellende eller eviggrønne. Stengelen er glatt, kantet eller furet. Bladene er motsatte eller spredte, eller en sjelden gang kransstilte; de er enkle, trekoblete eller finnete. Blomstene er hvite eller gule og har ofte en sterk, men behagelig duft. Kronen er trakt- eller klokkeformet med 4–16 fliker. Alle arter har to pollenbærere. Frukten er et bær.
Slekta er utbredt i Afrika, Asia, Australia og på stillehavsøyene og én art, Jasminum fruticans, vokser i store deler av middelhavsområdet.[1] Flere andre arter, blant annet den asiatiske Jasminum officinale, er naturalisert i middelhavslandene.[2][3] Jasminum odoratissimum finnes på Kanariøyene og Madeira.
Fylogenetiske studier viser at sjasminartene med gule blomster og spredte blad utgjør en egen gruppe, som er søstergruppen til både de øvrige Jasminum-artene og til slekten Menodora, som er utbredt i Amerika og Sør-Afrika. I en artikkel fra 2014 blir det foreslått å flytte disse 15 artene til en ny slekt, Chrysojasminum.[5] Wikipedia på bokmål/riksmål bruker en mer tradisjonell systematikk.
Sjasmin dyrkes både som hage- og stueplante på grunn av de duftende blomstene. Sjasminolje fremstilles hovedsakelig av storsjasmin (J. grandiflorum) og brukes til parfyme og som smakstilsetning i te. Den vanligste stueplanten er Jasminum polyanthum. I Norge er klimaet stort sett for kaldt til at sjasmin kan brukes utendørs, men vintersjasmin (J. nudiflorum) plantes i de mildeste områdene. Slekta må ikke forveksles med skjærsmin (Philadelphus) som er vanlige og temmelig hardføre hagebusker.
Joshua Takai, bedre kjent som Koju, en dyktig håndverkskunstner og den viktigste leverandøren av sjeldne og utsøkte aromaer til keiseren av Japan og hans domstol. Mange av disse tiltalende og varig høykvalitets røkelse dufter, som selskapet fortsetter å produsere i dag, er basert på de opprinnelige formler skapt av Koju og senere av Yujiro Kito, som hva hyllet som geni av duft under Meiji restaurering perioden i det 19. århundre - rundt tiden åpnet Japan dørene til verden og begynte å modernisere seg selv.Brakt til Japan i det åttende århundre av buddhistiske munker, som brukte de mystiske aromaer i deres religiøse seremonier, "Koh," som røkelse kalles på japansk, gått inn i riket av aristokratiet århundrer senere som en kilde til underholdning og opplysning som de "lytt til duften" i deres parlor spill. Det var ikke før det 14. århundre i Muromachi Era gjorde røkelse nådde høyden av sin popularitet med de øvre og midtre klasser av japanske samfunnet, som brukte det som et tegn på skillet og raffinement og Å fjerne ubehagelig lukt.
Kommentarer